Takk for oss

Kjære leser!

Et drøyt halvår har gått siden jeg og Christopher holdt turvirksomheten oppe. Etter siste turen vår i mars, ble vi enige om å ikke skrive mer på denne bloggen.

Vi har begge hatt et travelt år. Christopher med første år som lærling, og jeg med avsluttende år på videregående. Dette har gått hardt ut over friluftsinteressen! Vi kan melde om at interessen ikke tar slutt, men det gjør bloggen. Grunnen er at jeg drar i militæret og Christopher blir i lærlingjobben. Fremtiden er usikker, men vi vil begge ta turer sammen når vi får anledning. Takk for oss, og takk til alle leserne våre. God (tur)sommer vennlig hilsen villmarkens sønner, Christopher og Andreas.

PS: Siden blir ikke slettet, så det er bare å se i "arkivet" dersom dere trenger tips til turer i Nordmarka, Rondane eller Femunden.

Kjærestetur på Eineåsen

Høsten, jula, og starten av januar har vært en travel periode for meg. Jeg går siste året på vgs, noe som krever sitt. I tillegg var jeg med som scenearbeider på revyen for skolen, så jula var ikke like fri som i fjor. Likevell har jeg sett fram til denne turen her. På slutten av sommeren fikk jeg meg kjæreste. Sara. Jeg har lenge gått og tenkt på en tur med henne, men mye har stått i veien for begge. Denne helgen skulle det vise seg å bli en kjempe fin overnatting på Eineåsen.

Fredag 29. januar stormet jeg hjem fra skolen til to sekker som var feridgpakket. Sara sluttet tidligere, og var dratt i forveien. Vi slang i oss noe mat, tok sekkene på ryggen, og gikk rask gange opp mot Eineåsen. Vi måtte finne en leirplass før det ble mørkt. På torsdagen var jeg nede hos Chris og lånte en sovepose, telt og et par truger. Godt å ha villmarksvenner. Turen gikk smertefritt, og vi fant et sted før mørket la seg. Jeg skaffet mye ved til bålet, og Sara gravde grop, og pakket ut av sekkene. Da alt var gjort, satt vi oss rundt bålet, og stelte i stand middagen; hjortekjøttdig, rødløk, kantarell og creme fraiche. Ypperlig måltid. Desserten bestod av lapper, som vi også lagde på bålet. Vi satt en stund, før vi krabbet in i teltet, som varmet seg raskt opp med en gassbrenner. Etterhvert fant vi fram litt kaffe og te, en kortstokk og radioen. Kvelden var perfekt. På morgenen rundt åtte, våknet vi omtrent samtidig, og stelte i stand til risengrøt. Når man først har dame på besøk, må man jo vise alle godsidene av en overnattingstur, slik jeg kjenner igjen fra turene til christopher og meg. Grøten fant plass i magen og vi startet pakkingen. Vi var nede på Rykkinn elleve.
Håper virkelig turen gjorde intrykk på Sara, for det er neppe siste gang jeg drar henne med i skauen.



Sara ute av teltet om morgenen. Litt kaldt?


Klar til avgang. Reinskinnet varmet godt i natt.

-Andreas

Årets første tur!

Jeg var keen på å benytte meg av det kalde, klare finværet som hadde holdt på en stund, så jeg tok turen til Spålen for å prøve fisken i samme slengen.

Bilen parkerte jeg ved "Damtjern varmestue", nord for Sundvollen. Pulken ble festet, skiene spent og jeg fulgte den måkte kjerreveien innover forbi Storflåtan og deretter oppkjørt løype mot Langtjernet. Da jeg var kommet så langt som til Langtjernet, krysset jeg og fulgte scootersporet over og ned til Spålen. I likhet med de andre gangene jeg har vært der slo jeg meg til på en odde helt i sydenden av vannet. Ved ble hugget, leirgrop gravd, pilkestikka satt ut og påsan rulla ut. Kvelden kunne komme! Det gjorde den jaggu og!

Bålet ble fyrt, radioen stilt inn og vann kokt opp til posemat. Kylling i urtesaus stod på menyen, noe jeg ikke hadde inntatt før. Kjempemessig!

Kvelden og natta gikk og jeg stod tidlig opp på søndags morgen til en klar og fin himmel, samtidig som skogen lå HELT øde og stille. Ikke et vindpust eller noe var å høre. Stilig!

Jeg fulgte samme løypa tilbake til P-plassen og unnet meg en solo og kvikklunsj i kiosken. 

Noen bilder fra turen ble det, men dog av litt ymse kvalitet. Kameraet håndterer ikke kulda så bra tross at jeg holdt det på innerlomma. 

Storflåtan i vinterdrakt.

Godt å komme ut! Pulk og ski glir godt på kjerreveien.

Scootersporet opp fra Langtjernet.

Klart for hjemtur kl 09.00. Leiren i bakgrunnen.

- Skogstad

Nå kommer den kalde, fine tida!

Jeg var SÅ fysen på å komme meg ut en tur nå som kulda er kommet, at jeg like så godt tok turen. Det ble ikke store turen, men jeg rakk å få godfølelsen. Jeg gikk de 25 minuttene det tar å komme seg opp på Eineåsen og fant en fin plass i furuskogen. Ved hadde jeg med og fikk raskt opp et bål, samt svartkjele med kaffe. Nistepakken fant jeg frem og ullgenseren havnet på overkroppen. Deilig! Ser frem til fine vinterturer med ski, pulk, turger eller annet som måtte virke fornuftig.

Vinterstemning i marka!

Litt synd å ha med ved fra heimen når man er i furuskog men...

Deilig med bål når man kjenner "de blå" kryper innover klær og fottøy.

PS: Vil ønske alle våre lesere en god jul og takke for et knallfint turår! Snakkes i 2010!

- Skogstad

Hyttetur med pilkestikke i sekken

Fredag 4 des. kjørte Kasper og jeg opp til hytta til Kasper for å tilbringe helgen i rolige omgivelser. Hytta ligger i Hallingdal. Isfiske var hovedmålet for helgen, samt peiskos og god mat. Vi kom frem til iskald hytte i 6-tida og måtte sprengfyre for å få det godt og varmt til kvelds. En liten tur ned på isen ble det, men ingen storfangst med hjem. Tar'n i morra!

Lørdag ble fiskedag hvor vi var ute av hytta med ski på beina i 10-tida. I løpet av 4 timers pilking hadde vi fått 3 smårøyer hvorav 2 ble med hjem for steiking! Kvelden ble livlig med god mat og godt drikke.

Søndagen ble ingen fiskedag. Vi ryddet hytta og var av gårde i 3-tida.

Kveldstur ned på isen.

Bacon til frokost!

Klar til å lure ruggen!

Kasper tok all fisken som er nevnt i teksten - 3 stk...

...hvorav to endte i panna!

Kveldskos i hytta.

- Skogstad

Stjernenatt, godt lag og skrekkhistorier

Lørdag 21. November spendte Bjørn og jeg(Andreas) på oss sekkene på Sollihøgda. Sola skinte, det var kaldt i lufta, og en høst på hell stod foran oss. Bjørn hadde tydeligvis hatt det travelt om morgenen, for frokosten var enda ikke intatt. Vi bestemte oss for å ta en rast med litt brødmat og en kaffetår.
Før mørket skulle komme, skulle vi være på Finneflaket, 3-4 km sør for Kleivstua. Der skulle vi møte Christopher, som startet én time etter oss fra Sollihøgda, og Sondre, som kom fra Kleivstua. Mye kupert terreng var det, og det var vanskelig å navigere. Stier på kryss og tvers, gjør at man må bruke de små grå for å finne fram. Etter drøye tre timer, fant vi en fin plass ved Abboråsen/Åboråsen. Etter å ha funnet litt ved, ringte Christopher. Han hadde navigert seg feil, og endte opp på Sørsetra. Begge lo av den lille fadesen, og Jeg gikk for å hente han. Etter en time var vi tre. Vi satt opp tarpen, lagde mat og hadde en veldig hyggelig stund, før Sondre ringte og meldte sin ankomst. Maten var bare å varme opp, så det var ikke noe problem. Etterhvert som lilleviseren nærmet seg tolv, ble det mer og mer stjerneklart. Fantastisk å ligge under stjernene og juge rundt bålet. Vi la opp til en liten runde med skrekkhistorier, noe som ikke akkurat falt i god jord hos Christopher. Han sov heldigvis godt mellom tre av oss andre.
Morgenen etter ble en våt affære, ihvertfall for endene på soveposene, som ble liggende utenfor duken. Godt det ikke var én natt til!
Vi fikk i oss litt grøt, pakket sekkene, og la avgårde til Kleivstua, hvor bilen til Sondre stod parkert.
Takk for turen gutta!



Skrekkhistorier på gang.


Klar til byssanlull.


Grøt om mårran.


Avgangsklare.


Kjente trakter.


- Villmarkens sønner.

Harejakt i sør

Endelig var det klart for vår første jakttur sammen, etter fullført jegerprøvekurs i våres. Det skulle jaktes på hare, og vi var så heldige at tanta til faren til Andreas, grunneier, lot oss jakte på "Kåløy". Vi hadde store forventinger til jakta og håpet naturlig nok på fangst, som alle jegere ville gjort.

Vi kjørte nedover til Mandal etter jobb og skole på fredag og skulle være helt til mandagen.

Tidlig oppe på både lørdag, søndag og mandag var vi, og håpet å lure harepus på morgenkvisten. Posteringsjakt, støkkjakt og snikjakt ble tatt i bruk. Kombinert posteringsjakt og støkkjakt var koden, hvor vi da observerte hare flere ganger men beklaglig nok var harepus for kjapp for oss.

Vi hadde en knallfin jakthelg med mye moro, spenning og ikke minst mye lærdom å ta med videre til kommende jaktturer.

Sønnene planlegger ny tur på nyåret med flere jegere i troppen!

Vi sees!

Kveldskos etter en dag med børsa.

Klar for jakt 07:00.

Posteringsjakt...

"Kåløy"

Så du noe?

- Villmarkens Sønner

Bjørn, "klatring" og evig latter.

Lørdag 25. oktober ble sekken pakket for en dagstur. Jeg hadde avtalt med Bjørn Even om en tur sammen i nordmarka. Bjørn Even og jeg har gått i klasse sammen i snart to og et halvt år, og har hatt en tidligere tur med han forrige høst. Bjørn er mer en fjellklatrer, så dette var første skogsturen hans i år. Jeg la fra meg kart og kompass hjemme, og stolte blindt på at Bjørn Even skulle ta meg til steder jeg aldri har vært før. Det klarte han søren meg også!
Vi ble kjørt til stien opp til mørkgongan, et sted mellom kleivstua og Åsa. Derfra gikk vi to og en halv kilometer "rett" opp. Langs den lange fjellveggen er det en kløft, hvor det er mulig å komme seg gjennom. Det var tungt, men godt trente gutter kommer alltid til topps. Vi fant en plass, og mens Bjørn fikset en gapahuk, sagde jeg ved. Vi fikk til et stort bål, og en kjempe flott gapahuk. Kvelden gikk med til juging rundt bålet, og latter in i det uendelige. Med Bjørn er det vanskelig å holde latteren tilbake. Natten ble regntung, men jervenduken holdt oss tørre. Dagen etter pakket vi sammen og gikk samme vei tilbake. Skjønner godt at han er fjellklatrer for å si det sånn!



Bjørn tar en skift før stigningen.


Opp skal vi, okke som!


Endelig oppe!


Stort bål skal han ha, og stort bål skal han få!


Snøen kom, la seg, og regnet bort


Frokosten ble tatt på senga.


På vei ned var det ikke mye å se på utsikten.


- Andreas

Liten utflukt

Søndag 27. september kjørte vi opp til Tobonn og hadde for oss at vi skulle overnatte oppe ved Setervann, hvor vi hadde hatt en leir tidligere. Vi kom oss opp på en drøy time, satt opp leiren og satt i gang med bærplukking. Andreas til med tyttebær, og Christopher til med blåbær. Vi hygget oss i sene timer med prat og radio. Om natta ble det stjerneklart og mye vind, så det å sove ble null problem!
Mandag morgen dro vi hjem til hus.



Lunsj på Setervann.


Christopher prøver siste fiskedrag. Lite hell.
Vi tar'n til vintern!


Fine omgivelser.


Ekte bærplukker!



Andreas sover ekstra godt når det er kjølig og uler i trærne.

Sopptur - med eller uten overnatting?

Lørdag klokken 12 sto jeg klar på Sollihøgda og skulle tilbakelegge halvannen mil på vei til Rykkinn. Jeg hadde pakket med meg det jeg trengte for å ligge ute èn natt, men jeg var også åpen for å gå helt hjem - i og med at jeg startet så tidlig. Tett granskog og kuppert terreng gjorde det vanskelig å bane seg vei, men det har sin sjarm det og.Det var mange stier å følge, men da blir jo soppfangsten redusert. De to første timene gikk over all forventning da jeg hadde funnet så mye sopp at jeg ikke kunne se bunnen i kurven. Etter seks timer trasking slo jeg en leir og fyrte bålet. Middagen ble servert og jeg nøt en time ved bålet. Da klokka var halv åtte bestemte jeg meg for å komme meg hjem, da det ikke var noe vits å vente på at natten skulle senke seg.

Første fangst

!

Gullklumper i lauvet.

Lunsjpause.

En ekstra spiss på måltidet...

Bålkos og middag på gang!

- Christopher

Femunden

Forord:

Så stod Femunden for tur. To unge voksne skulle forsere villmarken som ligger 400 km kjøring fra Oslo, 663 meter over havet, mot svenskegrensa. I snaue to uker skulle vi leve på oppakningens matrasjon, samtidig som naturens råvarer skulle høstes i form av fisk og bær. Kano ble leid på Langen gjestegård, 3 km fra Synnervika, hvor startskuddet skulle gå av 03.08.09 klokka 10.00. Budsjettet skulle ligge på 2000 kr som skulle dekke leie av kano, buss fra Oslo til Røros og fra Røros til Synnervika.

Femunden. Stedet vi har hørt sagnomsuste historier om. Fiskeparadiset med hauger på hauger av steinur, hvor elva Røa dominerer som en pulsåre for det levende og yrende liv på land og i vann. Ørret, Gjedde og Abbor er bare noen av fiskeartene som dominerer området samtidig som tamrein er å finne i hele området.
Nasjonalparken Femunden ble opprettet i 1971 for å bevare dyre- og plantelivet, og gjennom nesten 40 år har 573 km² stått fremst i rekka som en av Norges mest fabelaktige naturreservater. Ingenting kribler mer enn det første åretaket utpå Femunden innsjø.

God tur!

Dag 1, Kryssning av Femunden.

Av: Andreas

Så var det altså virkelighet. Christopher og Andreas i Femunden. Etter en lang natt med reising, venting, lite soving og økt spenning for hver km vi kom nærmere Femunden stod vi der. Med litt trøbbel fra kanoutleiernes side, skifting av klær og ompakking lå kanoen i vannet klokka 10. Christopher foran og jeg bak. Ingen av oss har noe særlig erfaring i kanopadling så starten gikk mest på å finne riktig rytme. Det tok ikke lange stunden før sulten meldte sin ankomst og to 100-grams sjokoladeplater entret magesekken. Vi padlet fra nordvest- til nordøstsiden. Etter halv tolv begynte det å blåse opp og for to uerfarne padlere ble det kanskje ”litt for mye på hekta”. Nå var det bare å slå leir. Vi fant en slett morenerygg etter en stund og etter at teltet var slått opp, var vi helt slått ut. ”helt om natten, helt om dagen” som min mor pleier å si. Senere prøvde Christopher fiske, mens jeg fikk to reinsdyr på kaffebesøk. Kvelden ble rundet av i 10-tiden.

Fire timer venting i Røros.

Endelig utpå! Fra Synnervika.

Christopher prøver fisken. Kun et napp her.


Det var flere tamrein å se i hele Femunden. Disse kom

tett innpå oss første dagen.


Første kvelden. To spente gutter.

Dag 2, Røa-vassdraget x2 med et litt ufrivillig bad.

Av Andreas

Dagen startet i 8-tiden og vi var friske og opplagte etter gårsdagens jetlag. Vi var i kanoen halv 11, en halvtime før planen. Vi padlet bort til utoset av Røa-vassdraget, hvor vi la igjen kanoen, tok sekkene på ryggen og begynte første vending med sekkene. Dagens etappe skulle være å komme oss opp til Nedre Roasten fra Femunden. Det skulle gjøres i tre vendinger. Én tur med sekkene, deretter tilbake for å gå opp en gang til med kanoen. Etter et stykke kom vi opp til en turisthytte, som ligger i øverste del av Røa, hvor vi bestemte oss for å vende. Vi gikk ned langs elva for å hente ”båten” vår. På vei opp linet vi, vada bar og trakk kanoen på myr. Dette var både tungt og tok mye lengre tid enn hva vi hadde håpet på. Rett før de hyppigste strykene var det et lite parti med stille vann. Slitne som vi var padlet vi litt for langt opp. Strømmen tok ordentlig tak i oss, la kanoen på tvers og sendte oss ut i det våte element. Heldigvis hadde vi båret opp sekkene tidligere. Uheldigvis lå kameraet mitt uten beskyttelse, så det ble dessverre ødelagt. Nå har Christopher med seg et kamera, så det var nå ikke verdens undergang. Vi tok selvfølgelig kantringen med et lite smil og en latter om at det måtte ha sett utrolig dumt ut hele veltet. Kanskje vi må skifte domene til ”sirkussønnene”? Videre oppover måtte vi gi opp ”oppdrag Roasten”. Vi fant en fin camp en kilometer nedenfor målet. Selv fikk jeg en liten ørret denne kvelden, men mat har vi nok av, så en ørret på 100 gram spiller nok ikke så stor rolle. God natt.

På vei opp med første bæring. Ingen problemer hittil


På lengre strekninger gikk kanoen på hue.


Andreas drar og Christopher samler multer som

fungerende drivstoff.

Leir er etablert etter velten. Klær skal tørkes.

Dag 3, Padling, vading og null fiske.

Av Christopher

Godt med søvn og god restitusjon etter gårsdagens tunge etappe, gjorde det lett å stå opp til frokost og solskinn. Vi tok det kuli og var avgårde 12.30. Først bar vi sekkene opp til nedløpet av Nedre Roasten, og deretter 3. vending med kanoen. Kanoen ble sjøsatt og vi hadde hele 4 km med flatt vann å padle på. Snøret ble slengt uti, men fisken uteble. Videre bortover i Øvre Roasten ble det en matbit på en odde, før vi kom inn i vassdrag og stryk opp mot Storbuddhåen. Andreas vadet med kanoen i elva, mens jeg bar sekk og utstyr på land. Deretter fikk vi padlet et lite stykke før vi måtte losse kanoen, og bære 500 meter i meget ulendt terreng. Kanoen ble satt i sitt rette element og vi satte oss mål om en leir for natta.
Leiren ble etablert utpå en odde og jaggu skulle det ikke bli godt med mat nå! Lysten på en fiskemiddag var stor og vi bestemte oss for å ta en økt med fiskestanga i håp om å lure fisken opp i panna. Ingen hell denne gangen heller, så suppeposene måtte frem. Etter middag registrerte vi masse blåbær rundt om. Vi tenkte det skulle smake godt på knekkis i morgen tidlig.
Da mørket begynte å falle, dro vi ut i kanoen for å prøve fisken. Ikke et napp!! Noen andre padlere dro sannelig opp en kilos-ørret rett foran nesa på oss. Grattis! Vi nøt den stille aftenen ved bålet etter en padletur hvor vannet lå blikk stille og man kunne høre myggen surre.

Nedre Roasten med Stor-Svuku i bakgrunn.

Ser etter et sted å ta nistepakken.


Endelig middag! En suppepose, takk!


Blåbær gir godt pålegg!..om så bare på knekkebrød.


Månen smyger seg opp over horisonten.

Dag 4, Padling og slitne karer

Av Christopher

Jeg våknet i 9-tiden og Andreas var fortsatt i drømmeland. Jeg sjøsatte kanoen og rasket med meg fiskestanga. Nå skulle fisken lures på morgenrunden sin!! Vannet lå blikk stille og sola hadde allerede begynt å ta tak. Etter et titalls kast, vendte jeg tilbake til campen for å fyre mårrabålet, og få noe mat i skrotten. Andreas hadde kommet seg ut av påsan og var i full gang med morgenstellet.

Etter en herlig frokost bestående av stekt brød med blåbærsyltetøy, pakket vi sakene og kom oss av gårde. Etappen startet med en bæring på ca kilometeren. Sekkene først, kanoen deretter. Vi la kanoen på vann på Kløfthåen og fisket oss opp mot Storrundhåen. Ingen hell… I enden av Kløfthåen bar vi utstyret over til Størfisktjønnan, drøye 50 meter, og tok lunsjen samtidig med en øky med stanga. Midtfjords på Storrundhåen bestemte vi oss for å slå leir. Vi slo oss til på vestsiden i en liten vik. Andreas følte for en liten lur, mens jeg ville prøve fisken litt. Etter to timer uten så mye som et napp, var det min tur til å slappe av litt, mens Andreas tok tok stanga fatt. Suppe til middag i dag også. Enda en fiskeøkt ble det. Denne gangen sammen. Fisken lot seg ikke lure, bortsett fra at Andreas hadde på en fisk i et øyeblikk. Kvelden kom og bålet holdt oss gående til midnatt.

Christopher prøver fisken i morgentimene.

Ny bæring. Rygg og nakke får testet seg skikkelig!

Vi fant en multemyr på tilbakeveien!


Christopher liker et skikkelig kveldsbål!

Dag 5, På utkikk etter den perfekte leir

Av: Andreas

Ettersom natten ikke var noe særlig å skryte av søvnmessig, var jeg tidlig oppe. Jeg lot Christopher sove mens jeg fyrte bål og tok morgenstellet. I går dvelte vi om vi skulle bli et par dager på denne plassen, men i og med at den ikke hadde noe særlig til liggeplasser var valget lett. Vi måtte videre. Vi satt Styggsjøan som mål og hadde for oss at vi skulle holde utkikk etter en fin leir vi kunne være i et par dager. Vi måtte bære et par ganger for å komme til den største av Styggsjøan. Her var det dårlig med leirplasser! Vi endte opp nord i Styggsjøan etter noen timer med leting, to bæringer og en lunsj. Her var det jammen fint! Vi slo opp telt og falt i koma begge to. Turlivet tar på! Vi bestemte oss for å bli her et par dager, noe som skulle vise seg å være lurt. Christopher fant et multested vi aldri har sett maken til. Vi plukka i underkant av 5 min. og hadde 5 dl med multesyltetøy. Senere på kvelden gikk vi langs land for å prøve fisken. Christopher fikk på en liten abbor. Han ville kaste den uti igjen, men Andreas ville heller annet. Den skulle i panna. Ellers var vi begge ganske oppgitt over hvor dårlig fiske har vært. Alle vi har prata med sier at det er ikke mer enn en liten ørret å få. Er det noe vi gjør galt? Før jeg la meg, kasta jeg uti et par mark på krok. Det skulle vise seg å bli starten på fiskeeventyret. Fortsettelse følger...

Padler langs land for å finne en fin leir.

Endelig lunsj!


Ny multerunde. Rene multeteppet!


Christopher vet å nyte et skikkelig måltid i solnedgang.


Dag 6, Abborvann og multeeventyr

Av: Andreas

Rundt 9-tiden tuslet jeg ut av teltet i bare en fleece-bukse og en noe kløende ullgenser. Jeg gikk ned mot vannet for å tilfredsstille kroppens trengsler. Der stod jo fiskestanga! Lite motivert over sjansen for å få fisk begynte jeg å trekke. Det var noe som faktisk stemte. Snøret var tyngre enn normalt. En fisk! Endelig fangst. Vi har prøvd alle metoder, men det var altså mark og et par blyhagl som skulle lure fisken. Lite visste vi to gutta om hva som ventet oss denne dagen.

På tapetet stod det klart at hviledag måtte innvilges. Etter frokosten la jeg meg inne i teltet for å skrive litt. Christopher ønsket å gi fisken en sjanse. Marken min var kastet uti igjen, så jeg drev selv med fiske mens jeg skrev. "Andreas! Du har fisk!", hørte jeg. Ut av teltet i full fart mot snøret. Den kubba! Jeg har aldri sett en abbor på denne størrelsen. Samme situasjon gjentok seg 2-3 ganger, samtidig som Christopher også dro opp fisk etter fisk. Mellom slagene dro vi til andre siden av vannet for å plukke multer. Det oransje teppet av bær lå foran oss. Vi holdt på i 20 min. og hadde plukket et par kilo, som vi rørte til syltetøy. Herlig på knekkebrød. Til sammen dro vi opp 10 flotte abbor. Middagen ble reddet på to dagers sikt. Regnet overrasket oss to ganger rundt middagstider, men ga oss sjansen for en fin stund rundt bålet i vindstille omgivelser. For en dag! Dette glemmer jeg aldri.

20 min. med plukking.

Endelig noe å skrive hjem om!

Ordentlig høsting av naturens råvarer.

God stemning om kvelden.

Stille vann og to turgåere.

Dag 7, Bjelleklang og harrytur

Av: Christopher

Det å starte dagen med bjelleklang har aldri vært min greie, men når det er 5-6 reinsdyr med bjelle, som løper intervaller rundt teltene våre, så er det jo bare moro. Klokka fem på morningen hører jeg en bjelle som tar nattesøvnen fra meg. Jeg tar meg bryet med å krype halvveis ut av påsan, og teltåpningen. Det er jeg jaggu glad for! Utenfor står en liten flokk reinsdyr og beiter. Jeg rekker å ta noen bilder før jeg lunter videre. Påsan blir inntatt og jeg sovner med en gang. 10 minutter senere er de tilbake med bjelleklang og rauting. De står faktisk så nærme at jeg føler de kommer in i teltet når som helst. Jeg er ute av teltet i en fei og får dem bort. Nå vi jeg ha søvnen min! Jeg sovner, men det tok ikke lange stunden før frokosten måtte spises og kanoen måtte pakkes. Vi kom oss til Revsjøen etter en liten bæring over fra Styggsjøan. Revsjøen ble krysset og vi fortsatte mot Reva, som er en elv fra Revsjø til Rogen. Fisken viste seg flere ganger i vannskorpa og vi tok lunsjen sammen med en fiskeøkt på Reva. Etter noen kast får Andreas napp! Denne gangen er det harren som lar seg lure. Den ligger i halvkilos-klassen. Andreas tok "tia" og skulle pent og pyntlig berge fangsten opp i kanoen. Dessverre slapp harren unna og både Andreas og jeg sukket tungt. Vi fortsatte mot Vi fortsatte mot Rogshåen etter å ha vært en tur over på svensk side og Rogens naturreservat. Innen den tid hadde Andreas dratt opp en fin ørret på dorging. Etter en deilig abbor/ørret-middag tok jeg turen med stanga, mens Andreas holdt øye med leiren. Kun et napp var å hente på to timers fiske. Dårlig utbytte!

Reinsdyr i teltet og nydelig soloppgang.

Sjokoladelunsj på Reva.

Lite vannføring i bekken betyr bæring.

Kan man bedre ha det?

Dag 8, Hviledag og topptur

Av: Christopher

Uten andre planer enn en liten topptur, sov vi lenge og fikk ladet batteriene skikkelig. Jeg stakk hodet ut av teltåpningen halv 11, og Andreas hadde kommet seg ut av påsan, og fått fart på mårrabålet. Frokosten ble spist og vi satte kursen mot Rogsvola på 937m. På veien møtte vi et nedløp fra Rogen, som var i strieste laget. Vi vendte tilbake til leiren og kanoen for å padle over. Etter 30 minutters pusting og pesing kom vi til topps. For en utsikt! Artig å se hvordan de forskjellige vannene henger sammen i virkeligheten, grunnet det flate terrenget i Femunden. Det var nesten så vi kunne planlegge ruta videre bare ved å se på landskapet.
Vi tok lunsj og returnerte tilbake til leiren etter en snau time på toppen. Jeg tok selv fiskestanga fatt i en drøy time, mens Andreas lå og skrev i leiren. Fisken uteble og suppeposer måtte åpnes til middag. Stanga ble flittig brukt også etter middag, men ingen fisk. Bålet ble fyrt utpå kvelden, og med kortspill og kakao koste vi oss foran de åpne flammene noen timer,

I bakrunnen kan man se Styggsjøan til venstre, og Revsjøen til høyre.

Rogen og svenskegrensa.

Endelig litt utsikt.


Christopher har alltid litt ved på lager.

Dag 9, En noe uønsket værfast dag

Av: Andreas

Etter en knallgod natt, søvnmessig for oss begge, våknet vi halv 10 av oss selv. Ettersom det fortsatt hamret på tarpen og teltduken ble en avgang før 12, utelukket. Vi droppa kaffebålet, tok knekkis til frokost og la oss til for en skikkelig kule kortspill. Selv må jeg si at Christopher virkelig har fått dreisen på tomannstvist. På en dag som denne kan man enten kjede seg eller man kan bruke dagen på kortspill, samtaler om vær og vind, skrive litt og ta seg en kopp kaffe. Som "erfarne" turgåere valgte vi selvfølgelig sistnevnte. Regnet ga seg ikke før 3-tiden, så vi ble hele dagen. Mer aktiv trenger man ikke å være på en "værfast dag".

Sovet godt?

Christopher lager sin berømte "Snabbskåna" (rask scones)

Slapp vi jaggu å gå over bekken for å hente vann!

Endelig fikk andreas middag på kroken. Hvem skulle
tro at boil-in-bag-ris skulle vanke i disse trakter?

Kortspill og kaffekos.

Dag 10, 20 meter!!

Av Andreas

På alle våre turer skjer det nesten alltid noe galt. Jeg hadde i midlertidig trodd at et velt i kano i Røa-vassdraget skulle bruke opp ullykkes-kvota. Jeg skulle ta virkelig feil denne gangen, for denne dagen er virkelig noe å slå i bordet med.

Godt uthvilt etter to hele dager i samme leirgrop, var begge rastløse etter å komme seg videre. Nå var det jo bare nedover. Hva er vell morsommere enn en skikkelig rafting-tur? Det gikk som smurt. Med kun en bæring hadde vi forsert syv(!) stryk. De lengste strykene (som det bare var to av) linet vi. Det tilsier t Christopher går bak med et tau og jeg går foran med et annet. Dermed lar vi kanoen seile sin egen sjø, mens vi trekker i tauet som holder kanoen riktig vei. I elva ned fra kløfthåen gikk samarbeidet som smurt. Der den ene trakk, slakka den andre av. Det er hva jeg kaller teamwork! I den siste lange elva gikk det utrolig godt i starten. Vi visste hvor vi skulle gå og stå. Plutselig legger kanoen seg på tvers og tar in litervis med vann. Tauet til Christopher strammer seg opp, og jeg må bare rope at han må slippe. Kanoen drar seg mot mitt tau, som ryker med en gang. Det ble for mye spenn, og jeg må se kanoen bukte seg ned elva på tvers i det strieste partiet. Det skulle selvfølgelig skje de siste 20 meterne av den siste elva vi skulle line. De siste 20 meterne ble mye omdiskutert senere på kvelden. 20 meter!
Heldigvis gikk ikke kanoen rundt. Det meste ligger i kanoen når vi heter den i vannet. to sekker, tre GODE pakkposer og to kartmapper. Det er kun tre av fire fiskestenger, og ingen årer. Christophers stang overlevde ikke. Vi fant igjen én åre. Den andre var søkk vekk og hadde sunket. Vi padlet rundt på åstedet i en time, men ingen åre eller fiskestang. Vi måtte ned til Roasten denne dagen. Sånn går det når man tar en elv for gitt. Vannkrefter er helt enorme. I etterkant må man se læringen i det, og tenke at det kunne gått veldig mye verre. Hva om vi tok sjansen på å sitte i kanoen? eller at den gikk rundt. Vi er glad vi ligger i et tørt telt og en varm sovepose. Vi slo oss ned på en fin teltplass og spilte kort in i de sene nattestimer. I følge ulykkeskvota bør de to siste dagene gå smertefritt (håper jeg).

Begynte å bli småkjølers om mårran!

Kløfthåbua er en av flere nødhytter i området.

Lining går greit. Inntil videre...

Christophers "nye" padleåre.

Tørking av klær og middag på gang.

Dag 11, Tung bør og mørkepadling.

Av: Christopher

Mye skulle skje denne dagen og turen skulle få en knallbra avslutning! Vi var tidlig oppe og satte avgårde uten en gang å ha inntatt frokosten. Øvre/Nedre Roasten ble tilbakelagt og vi tok frokosten ved nedløpet av N. Roasten. Bæringen begynte - med sekkene først - og fem kilometer lå foran oss før vi kom frem til Femunden. Vi gikk fort og var nede på en drøy time. Vinden var kraftig og Femunden for voldsom for å padles. Hvis vi skulle ha noe sjanse på å padle over istedenfor å bruker snaue 500 kroner på båten, "FÆMUND II" måtte hvertfall de hvite skumtoppene dra dit peppern gror. Vi vendte tilbake til kanoen og retta bauen mot Femunden. Det ble en liten stopp på Røvollen (hytte), hvor vi slo av en prat med hyttevakta. Etter halvannen times gange fra Røvollen var vi fremme ved Femunden som fortsatt var hvit som snø. Langt ifra kryssbar. Vi slo en liten leir, fikk i oss litt mat og ventet på at vinden skulle løye. Rundt halv ti roet vannet seg slik at vi kunne padle. Vi heiv alt i kanoen og padlet som gale for at ikke vinden skulle ta seg opp før vi var sikkert i land i Synnervika. Mørket falt på og jagge ble det ikke blikk stille på vannet. Månen meldte sin entrè og lykter fra Synnervika gjorde det til en smal sak å finne frem. Faktisk en utrolig kult opplevelse å padle om Femunden i mørket!

Vi kom oss trygt i land i Synnervika hvor "FÆMUND II" lå klar til avgang neste dag. 500 spenn spart! Vi gikk opp til Lange Gjestegård og leverte redningsvester og åre, før vi returnerte til vika og slo opp teltet for noen timer på øyet. Dagen etter tok vi bussen tilbake til Røros og toget hjem til Oslo.

Ferdig padlet over Roasten. Frokosten er i full gang!

Siste bæring! Det skal bli deilig!

Andreas venter på at vinden skal løye. Seks timers

måtte til, skulle man være på den sikre siden.

Ferdig padlet. Femunden 2009, vi har klart det!

Etterord:

Av Andreas

Det å ha ferdes i Femunden har bare vært en drøm. Jeg kan trygt si på begges vegne at dette har vært det desidert beste eventyret (hittil)! Vi har gjort alt vi har ønsket bortsett fra en ting. Lure storfisken. Jeg må si at jeg hadde unt Christopher en ørret tett mot kilos-klassen etter de uttallige timene fiske har talt. Selv har jeg ikke gjort så mye for å lure ruggen. Jeg har nok ikke samme tålmodighet til å stå timevis med stanga og håpe på fisk. Der misunner jeg min kamerat. For meg varmer det heller med en kopp kaffe, se utover horisonten og skrive litt notater fra turen. Jeg tror begge har litt godt å være litt hver for seg etter all den tiden vi tilbringer sammen. Selv mener jeg vi får det desto bedre i lag. Christopher og jeg er veldig like på mange områder, men også vidt forskjellige på andre. "Like barn leker best, samtidig som motsetning tiltrekker", som Christopher så fint sa det midt i Femunden en fredags kveld.

Rutevalget for turen har heller ikke vært tilfeldig. Vi ønsket oss til en villmark hvor menneskelige spor var en mangelvare. Revsjø. Langt inne i Furuskogen. Flere mil fra Femunden innsjø. Skal man opp hit må man i hvert fall ha halvannen uke fri, en godt trent villmarkskropp og ikke minst godt med mot. Mulig litt dumdristighet, men det skal jeg ikke gå nærmere inn på. Vi fikk rutetipset av en kjentmann på Langen Gjestegård. Det å snakke med kjentfolk før man legger ut på tur er utrolig lurt!
Med kun et velt og et kanomist gikk turen så og si smertefritt. Vi kom da tilbake like hele som da vi dro.
Gjennom turen har vi ledd utrolig mye, delt tanker og ting vi aldri kunne sagt til andre. Vi har så vidt jeg kan huske ikke hatt en eneste krangel gjennom hele turen. Det har vært noen diskusjoner, men det er ikke å unngå. Som jeg sier til Christopher, "bedre venn og turkamerat finner man ikke" Så lenge jeg har han med på tur, trenger ikke sola lyse hele tiden, teltet være helt riktig montert, bålet være fyrt med en fyrstikk eller teltplassen være steinfri. ja, kanskje man ikke trenger fisk i kilos-klassen likevell?

Takk for turen!