Villmarkens Sønner: Stjernenatt, godt lag og skrekkhistorier

Lørdag 21. November spendte Bjørn og jeg(Andreas) på oss sekkene på Sollihøgda. Sola skinte, det var kaldt i lufta, og en høst på hell stod foran oss. Bjørn hadde tydeligvis hatt det travelt om morgenen, for frokosten var enda ikke intatt. Vi bestemte oss for å ta en rast med litt brødmat og en kaffetår.
Før mørket skulle komme, skulle vi være på Finneflaket, 3-4 km sør for Kleivstua. Der skulle vi møte Christopher, som startet én time etter oss fra Sollihøgda, og Sondre, som kom fra Kleivstua. Mye kupert terreng var det, og det var vanskelig å navigere. Stier på kryss og tvers, gjør at man må bruke de små grå for å finne fram. Etter drøye tre timer, fant vi en fin plass ved Abboråsen/Åboråsen. Etter å ha funnet litt ved, ringte Christopher. Han hadde navigert seg feil, og endte opp på Sørsetra. Begge lo av den lille fadesen, og Jeg gikk for å hente han. Etter en time var vi tre. Vi satt opp tarpen, lagde mat og hadde en veldig hyggelig stund, før Sondre ringte og meldte sin ankomst. Maten var bare å varme opp, så det var ikke noe problem. Etterhvert som lilleviseren nærmet seg tolv, ble det mer og mer stjerneklart. Fantastisk å ligge under stjernene og juge rundt bålet. Vi la opp til en liten runde med skrekkhistorier, noe som ikke akkurat falt i god jord hos Christopher. Han sov heldigvis godt mellom tre av oss andre.
Morgenen etter ble en våt affære, ihvertfall for endene på soveposene, som ble liggende utenfor duken. Godt det ikke var én natt til!
Vi fikk i oss litt grøt, pakket sekkene, og la avgårde til Kleivstua, hvor bilen til Sondre stod parkert.
Takk for turen gutta!