Villmarkens Sønner: Fisketur i øsende regn.

”Mange blir så deppa av en våt og guffen regnværsdag…” hadde vært en perfekt innledning på helgen, men måtte selvfølgelig etterfølges av ”…men det blir ikke vi, da vi tvert i mot i kjempe slag”. Helgen skulle vise seg å bli regnfull, men også mye fint vær. Nå var det klart for å lure fisken!

Onsdag 20.5 ble vi kjørt opp til Damtjern etter en bestått jegerprøve tidligere på ettermiddagen. Vi stod klare med sekkene våre med en lang skogsvei fremfor oss. Vi gikk innover i Nordmarka én mil. Her fant vi oss et lite vann med en liten plass til et lite telt. Deilig å komme seg ut etter så lang tid uten mange overnattinger ute i det fri. Vi satte ut dupp, men det var lite fisk i dette tjernet. Vi tok det rolig denne kvelden, mens vi spiste middag bestående av nudler. Kvelden tok vi rundt midnatt.

Torsdag 21.5 skulle vise seg å by på oppturer, nedturer, naturpanoramaer og ikke minst mye vær. Vi lå i posene våre til rundt ti, og tok det rolig om morgenen, og tiden til hjelp i og med at vi kun hadde fiske på agendaen for denne dagen. Så pakket vi de små tursekkene våre, litt mat og god tålmodighet før vi tok turen til Spålen, en gammel kjenning fra juleturen. Målet for turen var Spålselva. Vi fisken oss rundt Spålen, og tror du ikke Christopher smeller på to(!) abbor på kroken innen vi nådde elva. Rett før Spålselva møtte vi et gammelt ektepar vi lett kom i snakk med. Virket som de var fornøyd med å se at også vår generasjon har det med å høste naturens goder. Etter det lille pit-stoppet la vi av gårde videre til elva. Her treffer vi på en skikkelig byge, som tvinger oss under et gammelt båtskjul, hvor vi også tok lunsjen. Rett etter lunsjen smeller Christopher på en ørret på kroken. På vei hjem har Andreas en halv-kilos ørret på kroken to ganger! Men dessverre glapp den... Han var ikke akkurat av den blideste i gruppa på vei hjem. Kvelden gikk til vedsanking, tørking av klær og ”durming i påsan”. Kvelden tok vi rundt elleve.

Fredag 22.5 pakket vi ned teltet og duken før vi snudde kartet og pekte in Aklangen/Katnosa som neste sjekkpunkt. Da vi pakket var det litt ustabilt vær som skiftet mellom regn og opphold. Positive som vi er, la vi avgård med et smil om munnen. Vi kom til Spålen hvor Andreas (endelig) setter kroken fast i en fisk. Liten, dog fisk! Så traff vi på regnet. Det varte lenge. Da vi kom til Aklangen, som er en arm i Katnosa, møtte vi på noen kanopadlere som henviste oss videre til en bedre leirplass. Vi kom oss dit, og da kom godværet med oss. Himmelen åpnet seg, og vi koste oss med fiske, bål og en god middag før vi krøp in i teltet rundt elleve.

Lørdag 23.5 starten vi med å tørke resten av klærne før vi gikk videre. Veien var litt kronglete, fordi vi måtte gå langs Katnosa, hvor det ikke er noe særlig med sti. Vi kom til Sandvikshytta, hvor Christopher prøvde fisken, og Andreas tok lunsjen. Vi gikk videre, og bestemte oss etter hvert at vi kunne klare å gå helt hjem i løpet av natta. Nattvandring har stått en stund på ønskelisten, så det hadde ikke passet bedre med en nattevandring før vi avslutta turen på Rykkinn. Etter hvert som vi gikk, fikk Christopher problemer med foten, og måtte kaste in håndkle. Vi gikk derfor til Sørkedalen, hvor vi ble plukket opp av ”Pappa-Skogstad”. Alt i alt hadde vi gått snaue 50 kilometer i luftlinje denne helgen.