Spontan utflukt.

Fredag 6. februar fant jeg ut i syvtiden at jeg skulle ta natta i bushen. Jeg pakket sakene i all hast og sa farvel til mor og far. Jeg skulle bare opp i Eineåsen for en liten overnatting.
Jeg tok med meg det "store" teltet jeg og Christopher brukte i Rondane. Da jeg kom opp, fant jeg en fin plass, akkurat passe stor til teltet. Så var det bare å få det opp. Alt gikk fint inntil jeg fant ut at teltpluggene selvfølgelig ikke ville klare å stikke seg ned i den frosne bakken. Det ble med at jeg festet teltet til to lange snorer, og lot resten være. Det ble tak over hodet, dog et lite!
Det tok en og en halv time fra jeg bestemte meg for å dra, til jeg lå med kakao-koppen i hånden. Du snakker om å være priviligert!
Jeg tok med meg en bok og en liten gassbrenner, og leste meg inn i søvne. For en natt! Så godt har jeg ikke sovet siden jeg var et lite barn.
Jeg sov i elleve timer denne natta. Deilig å våkne til smådrypp av tørr snø som dunker på teltduken. Jeg fikk i meg en kopp kaffe, før jeg pakket sakene og dro hjemover.



Teltet var halveis nedsnødd, men hadde den
effekten at det ble mørkere inne i teltet.
Kanskje derfor jeg sov så godt?



Klar til hjemreise.


- Andreas