Villmarkens Sønner: Treningstur med pulk!

Fredag 12. desember pakket vi de nye pulkene med ved. Dette var for å simulere en godt pakket pulk. Vi ble kjørt opp til Sollihøgda, hvor planen var å gå helt hjem. Vi hadde med oss pilkeutstyr, så vi også kunne sjekke forholdene til fisken.

Vi spente på oss skiene ved kapellet på Sollihøgda, og gikk inn mot Plassevannet (ikke Plassedammen, som ligger noen km øst for Plassevannet). Det tok rundt 20 minutter inn til dette vannet, og noen stopp for justeringer av pulk måtte til. Vi fant det lille vannet, hakket hull i isen for å måle isdybde, som lå på rundt 30 cm, så her var det fritt fram! Vi boret fire hull, men uten hell. Vi er ganske ferske på isfisking så vi lever i den troa at skal man være heldig med fisk på denne årstiden, så man nesten klare å få senket kroken rett i hue på fisken. Andreas hadde tatt med seg en butanflaske, så vi kunne kose oss litt med kakao på isen. Til begges sørgelige forskrekkelse var en liten del på utstyret glemt igjen hjemme, så vi kunne se langt etter kakaoen! Vi tok kløkten til oss, og fant ut at vi hadde jo en del ved i pulkene! Unødvendig å "gå over bekken etter vann"! Christopher fyrte et godt og varmt bål, så det ble kakao likevel gitt! Vi ble sittende å se på bålet med kakaokoppen i hånda ut i de "sene" kveldstimer. Planen om å gå hjem på ski brast sammen i det øyeblikket Andreas fant ut at bindingen på skiene var gått sønder og sammen. Han prøvde å fikse det, men forgjeves. Det ble til en slitsom tur tilbake til Sollihøgde, hvor Arvid plukket oss opp. Man kan jo egentlig si at det var hell i uhell at bindingene røk. Da vet vi at de ikke holder mål til en juletur! Tenk hvis det hadde skjedd første dagen! Så nå må Andreas finne en ny patent på bindingene, og Christopher må vente til den nye soveposen kommer. Da skal alt være klart til avgang 21. desember.