Dagen startet med frokost på Skogstadbu, etterfulgt av pakking. Deretter gikk ferden videre til Kvamsnysætrin hvor etappen starter for alvor. Etter tre kvarters motbakke, tok vi en rast med knekkis. Det ble en 20 min stopp før vi fortsatte innover i fjellheimen. Vi kunne regne snaue to timers gange før vi fant en leir ved en liten bekk. Vi fikk i oss litt jegergryte før vi tok en tur ned til Eldåa hvor vi såvdt prøvde fisken, men uten hell. Vi trasket tomhendte tilbake til campen, som det var vanskelig å finne, i og med at teltet nesten gikk i ett med terrenget. Yatzy og kakao ventet på oss da vi fant frem.
Denne etappen var mer en transportetappe for å komme oss opp i fjellet.
Med skyfri himmel og bortimot 30 grader, var vi klare til å gå.
På vei oppover den nokså bratte fjellsiden.
Mandag 28. Dag 1
Dette var dagen hvor vi virkelig skulle få teste oss, for denne etappen skulle vise seg å bli lang og hard. Litt småkupert i början gjorde det tungt, men en solid frokost bestående av scones og bacon gjorde at vi kunne holde ut en god stund. I fjellet blir man helt avstandsblind, så det vi trodde var en tre-fire timers gange, ble til drøye fem timer. Kart og kompass hjalp oss godt, men selv med det ble det vrient. Det ble en liten badestopp ved Mjølrakkhaugan før det bar oppover fjellet i retning Ilmannåe. Der fant vi en kjempe leirplass!! Rennende bekk, et lite fiskevann og et lite gressområde hvor teltet kunne plasseres, det kunne ikke bli stort bedre. Vi slang ut snøret, og på drøye kvarteret hadde vi fått elleve smårøyer. De ble kjempemåltid kombinert med ris og "Bergensk fiskesuppe", som gjorde oss gode og mette før regnet kom og vi måtte krype i påsan. Til sammen hadde vi fått 30 smårøyer. Halvparten til middag, og resten til frokost dagen etter.
Knallvær og tung bæring, i myr.
Tirsdag 29. Dag 2
På mandag ble vi enige om å ta det helt rolig på tirsdags morgen for å rekke Rondegubben fra Rondvassbu til Nordenden. Båten gikk klokka fire, og vi ankom Rondvassbu like etter at klokken hadde passert fjorten. Vi bestemte oss for å ta en tidlig middag på Rondvassbu bestående av nydelig rømmegrøt. Etter litt proviantshopping, begynte klokken å nærme seg seksten, og avgang mot Nordenden. Rondegubben gav oss en tjue minutters behagelig båttur, med god sikt til Svartnuten, på drøye 1800 meter. Fra Nordenden fulgte vi ganske enkelt Turistforeningens tursti, og hadde for oss og legge oss på nordsiden av Rondeslottet ved et, ikke navngitt, vann. Halveis så det dårlig ut. Da det bare var masse oppover og deretter nedover til ønsket leirplass. Det var tvilsomt om det gikk ann å sette opp telt, så Skogstad gikk det siste stykke, for å se ann situasjonen, mens Kaaløy sovnet ved sekkene. Skogstad kom tilbake med "bad news". Vi bestemte oss derfor å gå tilbake til Bergedalstjønnet i Bergedalen. Vi fikk slått opp teltet og lagt inn tingene, før tordenværet, lynet, og til slutt regnet kom.
På "Rondegubben", til Nordenden.
Onsdag 30. Dag 3
Det å våkne til skyfri himmel har nå blitt en vane. Godværet hadde vi tenkt å utnytte, så i dag gikk turen opp på Digerronden. Vi brukte én time og tre kvarter, opp den ganske bratte steinrøysa. Digerronden er på hele 2016 meter. Står man på toppen av varden er du hele 2018 meter over havnnivå! Det var god utskikt over store deler av Rondane. Etter telefonsamtaler med både mødre og fedre, gikk turen ned igjen, på andre siden av fjellet. Nøyaktig halvannen tok det tilbake til leiren, inkludert en lunsjstopp. Etter en knallhard dagstur, som svei i både lår og knær, var det deilig å ta seg en time på øyet. Etter en liten blunder, var det bokstavelig talt på tide med et realt måltid. På menyen...REAL turmat. Alt hadde gått på skinner, men nå kom vår første utfordring. Når vårt kanskje viktigste redskap gir etter, byr det på problemer. Gasslangen til primusen var gått lekk, og Kaaløy måtte til med strips og tape. Desverre hjalp det ikke og begge måtte ta en runde rundt for å finne litt ved til bålet. Vi fikk varmet opp vann til både mat og kakao, så det gikk bra til slutt. Men turen videre har vi et REALT problem!
Kakaoen er servert!
Topptur på Dirgerronden. Utsikt over Bergedalstjønnet.
"King of the world"! Andreas på 2018 m.o.h. med utsikt over Rondane.
På vei ned Digerronden.
Kjempevær i fjellet!
Torsdag 31. Dag 4
I dag gikk turen Nordover mot Dørålsæter, hvor vi planla en natt i hus. Det gikk treigt på mårran, og pakkingen tok enormt lang tid. Til slutt kom vi avgårde, og vi fulgt igjen Turistforeningens tursti. Snaue tre timers gange, før vi kom frem til en koselig liten sæter kalt Dørålsæter. Der ventet et lite koselig rom som to slitne karer skulle ta inn på. Rett i seng og halvannen time på øye, før vi inntok peisstua med lesing, skriving, yatzy-spilling og godterispising. Tilbake på rommet to timer senere gjorde vi klar for nye timer på øyet. Noe vi trengte etter fire dagers hard jobbing.
Bålfyring på mårrakvisten.
Dette er en noe sliten Andreas, men han ser frem til dagens etappe.
Rett i seng, etter ankomst på Dørålseter.
To gànger regnbue på vei til peisstua.
Kveldstur ned til Eldåe - Andreas på brua.
Fredag 1. Dag 5
Etter noen brødleiver og noen fisketips fra resepsjonen, rettet vi nesen mot Dørålsvannet. Etter en drøy time til fots, la vi fra oss sekkene, tok med oss fiskestanga og gikk én liten km opp i åsen. Der kom vi til et lite vann, kalt Skogsnebbtjønne, hvor storfisken skulle stå. Storfisken uteble, men Skogstad fikk to smårøyer, som han slapp uti igjen like raskt som han fikk de. Vi tuslet tilbake til sekkene og tok en kjapp lunsj, før vi igjen rettet nesen mot Dørålsvannet. Vi trasket i ca. to timer, før vi kunne sette opp teltet og få i oss noe mat. Savnet av primusen ser ut til å ikke ha noe innvirkning, for ved finner vi alltids. Andreas har siden dag èn følt seg litt uggen i kroppen, og i dag var dagen da det gikk skikkelig inn på han. Selv i en varm og god Jervenduk, ble det frysing, så 2. august ble hviledag.
Fremme ved Dørålsvannet.
Scones-steking på tyribål.
"Ditto"...
Kaaløy er klar for natta.
Lørdag 2. Dag 6
Hviledag var det som stod på tapetet for 2. august. Vinden var hissig, så vi kunne like gjerne kalle det en "værfast dag". Andreas var litt piggere enn dagen før, og Christopher var utvilt og klar for en skikkelig fiskedag. Vi hadde fått tips fra betjeningen på Dørålseter at det var ved Dørålsvannet fisken skulle stå. Skogstad tok med stanga, mens Andreas ble igjen i teltet med en god bok. En liten odde, noen hundre meter fra teltet, var stedet hvor fisken beit. Christopher halte inn fire ørret i 200-400 grams-klassen, men ikke uten kamp. Nummer fire og riktig nok den største, var en skikkelig "fighter". Halveis oppå land, spant den med halen og utti vannet igjen. Christopher ville det annderledes, og så middag i ørretens øyne. Han hoppet etter og fikk dratt den opp på land, og middagen var berget! Drøye timen etter var det Andreas sin tur, som fikk en fin ørret på 400 gram. Fisken var faktisk så tung at stanga knakk. Ja, mulig det, men stanga var nok av litt ymse kvalitet. I 16-tiden hadde vinden løyet, og Christopher var på'n igjen. Denne gang med tre fine ørreter, på åtte grams kobbersluk. Naturlighvis ble det ørret til middag, som vi kombinerte med "potitmos". Regnet kom og fiskestekingen foregikk i regnvær. Vi fikk stekt, kokt og alt som måtte til, før vi krøp inn i teltet og spiste en glimrende selvfanget middag. Resten av kvelden gikk med til lesing, skriving, yatzy og radiolytting.
Hjemmekoselig, ikke sant?
Chris tilbake med storfangst.
Fine steke-ørreter.
Blid, fornøyd og iført jervenduk...
Søndag 3. dag 7
Hviledag ble det også denne dagen. Vi hadde nok av dager på å fare rundt i fjellet på, så vi bestemte oss for å ta det kuli også i dag. Det gode fiskevannet vi hadde som nabo, hadde vi tenkt å utnytte, så vi kunne skaffe oss enda en herskapelig middag, i likhet dagen før. Grått på starten av dagen, men det klarnet opp og vi fikk et glimt av blå himmel. Solen kom og tørket opp både ytterteltet og innerteltet etter den regnfulle natten. Litt senere på dagen, tok Kaaløy med seg kart og kompass, og gikk en tur opp på en topp for å få en liten oversikt over hvordan neste etappe skulle bli. Chris tok seg heller en tur rundt vannet for å fiske opp den herskapelig middagen vi så frem til, men enda ikke hadde fått i boks. Noen småørretter ble det, men med fisk under 100 gram, kjører vi metoden "catch and release". Hvertfall med vann, hvor det er normalt å få 300-400 grams. Så den herskapelige ørrettmiddagen kunne vi se langt etter. Lapskaus med potetmos, ble det på Kaaløy, mens Christopher koste seg med Pasta di parma. Vi er kjente med at regnet kommer i 18-tiden, så vi "timet" vår utsøkte kokkekunst bra. Så da regnet kom, var Kaaløy, Skogstad og maten under teltduken. Vi spiste oss gode og mette og fulgte spente med på den 16. runden av Tippeligaen.
Andy leser bok.
Referatet asjurføres.
"God morgen!"
Utsøkt kokkekunst, med musikk til.
Yatzyblokka ble mye brukt.
Mandag 4. dag 8
Grått, vått og jævlig var det å komme seg avgårde etter en natt hvor det regnet konstant. Vi fikk i oss litt mat, fikk pakket og var klare for dagens etappe. Før vi satte avgårde var vi nødt til å hente litt ved fra en koie 500 meter bortenfor teltet. Koia tilhørte turistforeningen. Vi var nødt til å ha brensel til matlaging, så det var en fint løsning at det var ved der. Og hvilken ved! Kjempe tyri- og bjørkeved!!! Etter litt vedsanking bar det avgårde mot Klaratjønnet. Steinur først, før vi kom til litt lyngterreng. Vi gikk i drøye halvtimen og kom utpå en liten høyde. Jaggu får vi ikke øye på en flokk med villrein. Flokken bestod av tre kalver og fem voksne. Andreas mente at synet av reinflokken riktig nok var "prikken over kransepølsa". Vi fulgte en av turistforeningens stier innover og tok etterhvert en liten rast i Jervenduken til Andreas. Grunnet det kalde været. Etter "breaken" bar det bratt oppover, før det gikk nedover igjen. Vi gikk et lite stykke, før vi fant en passende leirplass. Det var mye stein, men vi fant akkurat en fin liten "spot" hvor teltet kunne stå. Real ble det til middag.
Bokstavlig talt siste finpuss, før etappen.
Kan dù se Andreas?
Bear Grills, du her?
Elvekryssing.
Liten matstopp i Jervenduken.
Kartlesing.
Tirsdag 5. Dag 9
Litt knekkebrød på starten av dagen ga det grunnlaget som skulle til, for den nokså flate etappen vi hadde foran oss. Det var grått, kaldt og uttrykt for regn, så vi pakka på oss det vi hadde av klær. Men før vi gikk løs på pakkingen og den nokså flate etappen, løp Andreas ned til Rondvassbu, for å kjøpe seg noe varmere utstyr. Det var viktig å holde varmen i det nokså kalde fjellværet. Vi hadde vært heldige med været hittil, men det var nesten at vi trodde Kong-vinter, hadde funnet veien til Rondane. Vi tok det pent og pyntelig med få pauser på grunn av de lette sekkene. Drøye tre timer gikk vi til vi kom til en savanne-lignende plass. Et lite vann med siv og noen trær rundt. Vi lagde oss graut og bacon, før vi krøp i påsan og hørte på radio ut i de små timer.
Selv på sommerstid, kan det være greit med lue og votter.
Chris i fjellheimen.
Fin leirplass med myk bunn, og et lite tjern.
Hvor går dagens etappe mon tro?
Onsdag 6. Dag 10
Vi tok det rolig på morgenkvisten og kom avgårde rundt tolv. Vi gikk i 30 min. før vi kom til en nokså bred og dyp elv. Vi fulgte elva oppover til vi fant et kryssningspunkt. Christopher kjørte på med vann godt oppover, mens Andreas kom seg nærmest tørrskodd over. Vi trasket videre i myrterreng, men vi måtte passe på for fallgravene som fortsatt var igjen fra gammelt av. Vi krysset en grusvei og fortsatte videre i mer myr. Kvartere senere stoppet vi og tok lunsj. Lunsjen bestod av scones, som vi hadde stekt på morgenkvisten. Deretter fortsatte vi i retning Furusjøen. Bak oss kunne vi se en kjempe regnsky sveipe over Rondvassbu, pluss gårsdagens camp. Vi kom etter hvert inn på en sti, som førte inn i skogen og videre mot Glitterdalen. Før vi kom så langt, kom vi opp på en topp, hvor vi så utover Furusjøen og Rondablikk høyfjellshotel. Rett før vi skulle gå videre fant Andreas jaggu en multe! Vi greide å samle sammen en liten håndfull. Vi slapp oss ned mot Kolstjønna, gjennom tett skog og fant en knallbra leir nede ved vannet. Utover kvelden koste vi oss med bål og det vi hadde igjen av kakao, te og kaffe. Da vi satt rundt bålet, så inn i flammene, og hadde solnedgangen lå rød og fin utover Rondane, var det ikke vanskelig å bli enige om at dette ikke ble siste langtur. Kanskje lengre nord neste gang?
Kraftig fossefall! Pass deg Andreas...
Det var mye blåbær å finne, da vi nærmet oss sivilisasjonen.
Litt multer ble det.
Kakao og skriving ved bålet.
En ekte villmarking.
Varme steiner fra bålet, gjorde det godt og varmt inne i teltet.
- Villmarkens Sønner
1 kommentar:
hey dette liker jeg:D kobberkjele med kaffe og store ørreter.
tror førtnevnte er mer realistisk for meg for øyeblikket
Legg inn en kommentar