Solfylt pinsetur med smak av ørret.

Nå skulle det jaggu bli en tur igjen! Beina kriblet etter å få mose, gress, og ikke minst litt snø å gå på! Vi var ikke helt sikre på hvor turen skulle gå, etappe for etappe, men vi skulle ta utgangspunkt fra Guriby og deretter tilbringe en langhelg i Bærumsmarka. Det å ikke vite helt hvor neste etappe skal gå, gjør det hele litt mer spennende.

Mandag 12. mai var fri, så vi bestemte oss for å dra rett etter skolen på fredag, og bruke hele helgen, pluss mandag.

Vi ble kjørt helt opp til Guriby av Lisbeth, moren til Chris, hvor vi derfra tok beina fatt de 1,5 milene det er inn til Plassedammen. Det var ikke lenge før enda en natt under himmelhvelvet ble en realitet. Vi kom godt igang og en bil registrerte de store, tunge sekkene våre og spurte om vi ville ha skyss innover. Vi takket pent nei, men syns det var utrolig hyggelig av damen i bilen å tilby oss transport. Vi kom fram til Plassedammen og fant et nydelig sted på en liten odde på sørøstsiden. Her hev vi snøret uti med èn gang, men uten hell. Utpå kvelden fyrte Chris opp et lite bål. Dette er egentlig ikke lov, men vi syns det var greit i og med at det var fuktig rundt bålplassen og vann i nærheten. Ingenting slår et godt bål på en fredagskveld!
Vi hadde ikke mer enn satt oss ned ved bålet, før en liten ørret satt seg på kroken til Chris! Du verden for en spenning det er å dra inn snøret når man kjenner det napper.

Vi er alltid "hyppe" å prøve noe nytt hver gang vi er på tur og denne gangen var det hengekøye som skulle settes på prøve. Vi kunne nyte de siste minuttene med solnedgang og fuglekvitter i de nyinkjøpte hengekjøyene, før vi til slutt bestemte oss for å gjøre oss ferdige på "naturens baderom" og skli inn i elleville drømmer om 10 kgs ørret på stang. Vi fikk konstatert at dette ikke akkurat var det beste å sove i, så vi flyttet oss ned på bakken. Ingen ting som slår lyng og liggeunderlag i skogen, når det gjelder å sove.

På lørdag stod vi opp rundt 8-9 tiden og tok oss god tid med grautfrokosten, som har blitt fast føde på tur. Vi pakket sekkene og la av gårde på det som skulle bli den tyngste etappen vi noen sinne har hatt. Vi krysset elver og klatret i bergskrenter og kom oss fram til Trehøringen, hvor vi kunne sette oss ned med lommeradioen og fiskestanga. Her spiste vi oss gode og mette på knekkebrød med makrell i tomat, og sjokolade. Da vi skulle gå videre, bestemte vi oss for å ta fiskestanga i hånda, slik at vi kunne prøve noen kast på veien. Dette funket dårlig! Andreas bykset lett opp en steinur, men der ble han liggende. Han klarte å tråkke feil på en stubbe. Andreas med sekken, som blir rundt 100 kilo til sammen, ble liggende i nedoverbakke med blod på hender og kne. Første tanken som streifet hodet til Andreas i det han skjønte at han hadde slått seg var: ”Hvordan i helv***e skal redningshelikopteret klare å komme seg ned hit”. Christopher måtte blåse og finne frem en og annen plasterlapp. Det gikk heldigvis bra, men Andreas måtte finne seg en stokk, og Christopher måtte bære fiskeutstyret til Andreas resten av veien. Vi var innom Gampetjern og Kattjern før vi omsider kom fram på sørsiden av Søndre Heggelivann. Nå var vi slitne! Helt tomme for energi, pakket Andreas opp en liten godtepose som gikk ned på høykant! Her fyrte vi også opp et lite bål og koste oss med lapskaus med pølsebiter.

Tidlig på søndag var Andreas oppe på grunn av sykdom. Potte tett i nesa og vondt i et øret. Ikke nok med det, men det var også en Orrhane som gaulet noen hundre meter bortenfor HELE natta. Andreas fyrte opp et bål og tok tiden til hjelp.
Da Christopher våknet, merket han at han hadde ligget feil, så ryggen var ikke helt på nett. Vi ble i samme leiren på søndag og hadde rett og slett en hviledag. Det var nå alt gikk litt rundt. Man har lite å gjøre, og man venter mye. Det er selvfølgelig deilig, men vi skulle heller ønske vi fikk litt mer opplevelser. Det ble heller ikke noe fiske her, fordi Heggelivannet fortsatt var isbelagt. Vi leste mye, spilte litt kort og tok en liten tur bortover vannet. Vi la oss tidlig, så vi kunne få med oss soloppgangen, og begynne mandagens etappe tidlig. Vi sovnet rundt 8-tiden og våknet til en nydelig soloppgang ca. kl. 5. Vi tok oss god tid og kom oss fra leiren halv 8. Christopher hadde sovet av seg smertene i ryggen, og Andreas var ikke så aller verst i kneet.
Vi brukte snaue 4 timer til Tobonn parkering inkludert en "lunsj-break". Lisbeth hentet oss.

Nok en slitsom tur i marka, men fy søren så gøy det var!


















To karer klare for stortur!



Fast drikkested.


Endelig fremme i den hete solsteken.


Første gang vi har med radio, og den
har kommet for å bli!


Chris gjør klar hengekøya.


Duppen er uti og kvelden kan komme.

Andreas prøver lykken uten hell på fredag.


80 grams ørret på dupp. Ikke store fisken!


Christopher justerer in radioen.


Kaffen er alltid en fin følgesvenn på trege morgener.


Liggende frokost kaller man det.


Christopher tar seg en blund etter frokosten.


Første topp er besteget.


Elvekryssing med Andreas. Christopher sin kan du se
på video nederst i innlegget.


Kan det bli bedre?


Fornøyd i norsk natur!


Rett etter Andreas hadde falt, må bandasje og plaster
rett på plass.


Knallfint sted ovenfor Trehøringen.


Maurtue på to meter!


Før siste nedgang, setter Chris seg rett ned og tar
seg en pust i bakken.


Chris hiver av seg skoene etter en knallhard etappe.


Natt til søndag var det faktisk minusgrader.
Med godt utstyr holdt vi varmen!


Andreas er oppe halv 4 og er ikke akkurat
morgengretten!


Slik så leiren ut rett før soloppgang på søndag.


Mye vind i fra vest gjorde at vi må sette opp
en pressening.


Andreas sitter komfortabelt mens Chris fester
det siste tauet.


Slik ble det seendes ut.



Her har du solnedgangen på søndag.


Gassbrenneren er fast med på denne tiden av året,
men bålet er også varmekilde.


Andreas venter på soloppgang i jervenduken,
som han fikk av Christine og Thomas til bursdagen
sin. Tusen takk!!


Slik var soloppgangen.


Risengrynsgrauten varmes opp med gassbrenner.


Risengrøt er helt sjef om mårran!



Her ligger alle sakene klare til å bli pakket ned
for denne gangen.



To turklare karer er klare for siste etappe.


Pause på et lite tun hvor vi fikk i oss
litt sjokolade.


Christopher lar ingenting gå til spillet!


Siste del av turen var ren "plankekjøring"


To fornøyde turgutter er ferdig med turen, og har
neste tur klar i bakhodet!


Pinsefeiring på lørdag kveld.


Christopher krysser elva elegant!


- Villmarkens sønner