Krevende tur i Nordmarka!

Som en klok gutt en gang sa, "mestrer man den psykiske biten, greier man også den fysiske delen". Denne turen var intet unntak av det ordtaket.

Fredag 18. april, kl 12.30 ble vi kjørt opp i Sørkedalen, nærmere bestemt Skansebakken, av Arvid (faren til Christopher). Evige opptimister som vi er, haddde vi lagt opp en rute som var i lengeste laget, så vi var nødt til å improvisere litt for å få kabalen til å gå opp. Vi var nok ikke klar over så mange høye topper og så mye snø. Skulle vi ha tilbragt en uke i Nordmarka, ville den ruta vært optimal.

Den 1,20 meter dype snøen var definitivt noe den psykiske delen fikk føle på. Litt overdrevet gikk vi så si annet hvert skritt drøye meteren ned i "pure" råtten snø. Det tar ikke bare på det fysiske, men også på det psykiske, og da er det viktig å "backe" hverandre opp, og tenke positivt!

Videre gikk turen over Heggelielva og nordover til Smedmyrkoia, hvor vi la oss til i en litt uttynnet skog.

Dag nummer to sov vi lenge og godt og satset på at det ikke var så mye snø innover i marka. Det var en bommert fra vår side, men vi greide å kravle oss opp de bratte bakkene med snø til knærne og vel så det. Vi har for oss å gå for opplevelsene og ikke gå langt og fort. Rett og slett gå så langt vi klarer i det tempoet som passer oss også tar vi det ut ifra det. Finner vi en fin leir, så slår vi oss til ro der for natten, eller hvis det er en topp vi tror det er god utsikt fra, så tar vi turen opp dit.

Etter å ha gått et par timer inn i skogen hører vi en stemme som roper, "hallo? Er det noe der?". Plutselig får vi øye på en mann, han inviterer oss opp til sin kjempefine leirplass. En skikkelig hyggelig friluftsentusiast ved navn Espen. Han pratet om både ditt og datt, noe vi satt pris på. Hyggelig å møte på folk som har samme interesser som oss.

Etter en halvtimes snakk med Espen, var målet for øye å finne en fin leir før det var tid for mat. Mye hit og dit, men vi fant en fin leir til slutt! Med utsikt over store deler av marka og solnedgangen, kunne det ikke blitt bedre!

Neste dag stod vi opp tidlig, spiste frokost og satt avgårde inn i skogen. Det for å utnytte skarelaget som hadde dannet seg i løpet av natten. Det er noe vi ikke angrer på. Hadde vi begynt å gå noen timer senere og vasset i snø, som vi gjorde første dagen ville vi brukt mye lenge tid til Tobonn parkering, hvor vi ble hentet av faren til Andreas, Tormod.

Strålende solskinn, idyllisk utsikt og MASSE elg-shit var ingrendienser som gjorde det hele til en utrolig artig og knallbra tur! Andre ting som også satte sitt preg på turen var som nevnt vassing i snø til hoftene, og klatring opp bratte bakker, til topper med utrolig utsikt. Det var ting som gjorde turen fysisk og psykisk strabasiøs, men for all del ikke negativ!

Vi regnet til slutt ut at vi hadde gått i ca 12 timer sammenlagt, noe vi er ganske fornøyde med.

Turen startet med elvekryssing over Heggelielva.

Det var Christopher sin tur til å lese kartet, men

etterhvert ble Andreas så rastløs, så han

tok saken i egne hender.

Christopher som finner et sikkert vårtegn, Hestehov!

Førnøyd og glad utpå ei myr.

"Hips don`t lie". Christopher bykset

mye i snøen og har nå fått kallenavnet

"Gampen". Dette var snødybden mesteparten

av turen.

Christopher til middags.

Andreas ble fort sliten etter dagens etappe,

og la seg god og mett i den nye jerven-duken.

Andreas klokka 8 på morgenen.

Frokosten inntas i nydelig vårvær.

Jerven-dukene og soveposene henger oppe til

lufting etter natta.

Bacon er tradisjon på tur.

Rett før avgang fra leir èn.

MASSE elgskit var å se på veien.

Flott bilde ved en gammel tyrirot.

Christopher og Nordmarka.

Andreas litt høyere opp i åsen.

Christopher tråkket 5 cm fra denne huggormen.

Etter dette var han mye mer påpasselig

på hvor han satte hender og føtter.

Christopher som river ned en knusktørr furu.

Chris i sola.

Det ble så varmt, at middagen ble spist, iført

kun boksershorts.

Andreas sager ved til morgenbålet.

To fornøyde karer i kveldssola.

Utsikten fra leiren.

Chris skriver om turen.

Etter denne turen blir det vanlig med

risengrynsgrøt til frokost.

Inne i den tette granskogen.

Chris bar med seg en kubbe fra leiren,

for å fyre opp et lite bål til formiddagsmat.

Plutselig kom vi over et dødt rådyr.

Her er underkjeven til dyret.

Det lå hår over alt i området.

Siste deler av beina var igjen. Her er ryggraden

med overkjeve og hofte.

Christopher finner fram noe å putte

litt materiale i.

Eneste del av bein med noe kjøtt på.

Ny elvekryssing.

Andreas til formiddags.

Praktfullt vær hjalp absolutt på moralen.

Gladlaksen på slutten av turen.

To slitne karer på Tobonn parkering.

- Turgutta